Om prosjektet SAMT-BU
SAMT-BU er et samarbeidsprosjekt om datasentrisk tjenesteutvikling og sammenhengende tjenester for barn og unge – fra barnehage til høyere utdanning.
Prosjektets fulle tittel er Felles loft: Sammenhengende tjenester for barn og unge, og løper fra oktober 2025 til desember 2027.
Bakgrunn
En rotårsak til manglende samhandlingsevne på tvers av offentlig sektor er fragmentert datainfrastruktur, manglende samordning og liten grad av systematisk gjenbruk av data og løsninger. Dette gjelder særlig innen oppvekst og utdanning, der informasjon om elever, foresatte, ansatte, institusjoner og fag er spredt på mange fagsystemer.
Kommuner har i praksis begrenset mulighet til å få tak i, dele og bruke data de trenger – enten til tjenester, styring eller rapportering. Ansatte må utføre manuelt dobbeltarbeid, og innbyggere må oppgi samme informasjon til det offentlige flere ganger. Årsaken er sammensatte juridiske, organisatoriske, semantiske og tekniske barrierer.
Prosjektet er et direkte svar på Digitaliseringsstrategien 2024–2030, som peker på behovet for bedre samarbeid om digitalisering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
Formål og ambisjon
Formålet er å etablere et felles fundament for samarbeid og kunnskap om datasentrisk tjenesteutvikling og sømløse brukerreiser på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer, med pilotering ut fra området barn og unge.
Ambisjonen er bred systematisk anvendelse og videreutvikling av prosjektets produkter for alle tjenester som det offentlige har ansvar for – ikke bare innen oppvekst og utdanning, men på sikt også andre sektorer.
Gjennom praktisk utprøving og kompetansebygging skal prosjektet legge grunnlag for at det felles fundamentet er modent og kjent, slik at det tas i bruk og bygges videre på.
Tilnærming og konsept
Prosjektet bygger videre på etablerte erfaringer, særlig Novaris FINT (Felles INTegrasjoner), som i flere år har demonstrert et fungerende konsept for fylkeskommunene. Tre hovedelementer kjennetegner konseptet:
- Teknisk arkitektur – et mellomlag: Nye løsninger og tjenester utvikles mot et fast mellomlag, frikoplet fra hvor eller hvordan data er lagret. Data nås der de eies, uten behov for lokale kopier. Dette gir betydelig kostnadsreduksjon gjennom færre integrasjoner og økt gjenbruk.
- Helhetlig og strukturert tilnærming: Felles informasjonsmodeller og standardiserte utvekslingsformater defineres i sammenheng med tjenestene i en felles nasjonal tjenestekatalog – ikke på tilfeldig basis.
- Samarbeidsmodell: Konseptet forutsetter samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer med avklarte roller og ansvar.
Prosjektets produkter
Prosjektet skal levere sju hovedprodukter, utviklet iterativt gjennom prosjektløpet:
Rammeverk for datadrevet tjenesteutvikling – felles konsepter, felles språk, standarder og styringsmodell med roller og ansvar.
Felles katalogløsninger – videreføring og utvidelse av nasjonale kataloger på data.norge.no (begreps-, data-, tjeneste- og informasjonsmodellkatalog).
Felles informasjonsmodeller – som beskriver sentrale begreper og sammenhenger i oppvekst og utdanning, på tvers av kommunale og statlige systemer, fra barnehage til høyere utdanning.
Forbedrede fellesløsninger – forbedringer i eksisterende fellesløsninger og -tjenester basert på behov avdekket gjennom MVP-er og piloter.
MVP-er og piloter – demonstrasjon av hvordan konseptet gir effektiv utvikling av informasjonsmodeller og tjenester i praksis. Eksempler på aktuelle brukstilfeller:
- Overganger mellom utdanningsnivåer (barnehage → grunnskole → videregående → høyere utdanning)
- Samspill med barnevern, PPT og DigiUng
- Deling av digitale vitnemål og kompetansebevis med arbeidslivet
- Digital dialog mellom barnehage/skole og hjemmet
- KI-løsninger basert på strukturerte, felles informasjonsmodeller
- Hendelsesdrevet og automatisert rapportering (f.eks. til SSB/KOSTRA)
Innspill til regelverksendringer – for å rydde bort juridiske samhandlingshindre.
Erfaringsdeling – dokumentasjon og spredning av prosjektets resultater for kompetansebygging og videre utbredelse.
Partnere
| Partner | Rolle |
|---|---|
| Digdir | Hovedsøker og premissgiver. Ansvarlig for samordning, katalogløsninger og erfaringsdeling. |
| KS / KS Digital | Samarbeidspart og gevinsteier. Fremmer kommunesektorens behov og bidrar til felles arkitektur. |
| STAF (Statsforvalterens felles tjenester) | Samarbeidspart og behovsstiller. Får bedre forutsetninger for veiledning, tilsyn og klagebehandling. |
| Udir | Premissgiver. Bidrar til standardisert rapportering og datadeling mellom forvaltningsnivåer. |
| HK-dir | Premissgiver. Bedre oversikt over sammenhenger mellom grunnopplæring, høyere utdanning og arbeidsmarked. |
| Sikt | Samarbeidspart. Bidrar med Feide, nasjonale registre og dataorienterte tjenester for kunnskapssektoren. |
| SSB | Samarbeidspart. Bidrar til effektiv innsamling av statistikkdata og utdanningsstatistikk. |
| Novari IKS | Samarbeidspart. Ivaretar fylkeskommunenes behov og bidrar med erfaring fra FINT. |
Kritiske suksessfaktorer
- Bygge på eksisterende beste praksis og erfaringer
- Strategisk forankring og reell involvering på tvers av forvaltningsnivåer
- Høy kvalitet i prosjektets leveranser – uten dette vil skalering feile
- At innspill til regelverksendringer følges opp
- Helhetlig tilnærming gjennom praktisk utprøving, ikke bare skrivebordsøvelse
- Løpende erfaringsdeling for kompetansebygging og utbredelse
Se også
- Prosjektbeskrivelse SAMT Barn og unge – foreløpig, mer omfattende prosjektbeskrivelse basert på medfinansieringssøknaden (last ned)