1. Tilgjengeliggjøring av resultater fra opplæring

Sist endret: 2026-03-01 15:07 ID: 7f4fa7c1-c0f4-43da-a053-b0d38bff43e8 ◐Pågår

Hvem har spilt inn dette som en case prosjektet SAMT–BU bør jobbe med

Prosjektgruppen i SAMT–BU, basert på felles innsikt fra kommuner, fylkeskommuner og statlige aktører som arbeider med overganger for unge etter videregående opplæring.

Kort beskrivelse av caset (hva er dette / hva handler det om?)

Caset tar for seg hvordan resultater fra videregående opplæring kan gjøres tilgjengelige på en bedre og mer sammenhengende måte for aktører som har behov for informasjonen i videre oppfølging av unge. Resultater kan for eksempel være status for gjennomført opplæring, fullføring, kompetanse, vurderinger eller dokumentasjon av oppnådd nivå.

Situasjonen som er i fokus, er overgangen fra videregående opplæring til neste fase i unges livsløp, som videre utdanning, arbeid eller oppfølgingstjenester. I denne fasen er det avgjørende at relevant informasjon er tilgjengelig til rett tid, i riktig form og for riktig aktør.

I dag er det ofte de unge selv som må bidra til å formidle eller dokumentere egen status. Caset belyser hvordan dagens praksis og systemer i begrenset grad støtter helhetlig tilgjengeliggjøring og gjenbruk av resultatinformasjon på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer.

I siste oppdatering av opplæringsloven kom det en generell hjemmel for å få denne informasjonen inn i “Nasjonal vitnemålsbase (NVB)”, med deling via Vitnemålsportalen. En testversjon av deling er på plass og det avventes godkjenning fra Udir for å produksjonssette dette. Men det trengs en del utvikling i skoleadministrative systemer/Vigo for å fullføre dette.

NVB navnes om til kompetanseregister, og er under utvikling med en generisk datamodell. Også fagskoleresultater skal inn her allerede i år. Det legges også opp til at enkeltresultater skal inn fortløpende fra VGS, og fagbrev for fullførte fagutdanninger.

Hvilket problem adresserer caset / hva fungerer dårlig i dag?

I dag er informasjon om resultater fra videregående opplæring ofte spredt på flere systemer og tilgjengelig i ulike formater. Et generelt problem er at originaldokumentet er papir, ikke digitalt. Høyere utdanning har over tid gått over til digitalt format som originaldokumentasjon og har parallelt med dette fått oppdatert lovverket slik at har kunnet gå vekk fra papirdokumentasjon (om lag 15% av vitnemål produseres i dag på papir - hovedsakelig for utenlandske studenter. Produksjon av karakterutskrifter er i dag 8% av tilsvarende volum som for 10 år siden).

For øvrig er det ikke alltid tydelig hvem som har tilgang til hvilken informasjon, når informasjonen er tilgjengelig, eller hvordan den kan brukes videre.

Dette fører til at:

  • informasjon må innhentes manuelt eller på nytt
  • ansatte mangler oversikt i veilednings- og oppfølgingsarbeid
  • unge selv må forklare eller dokumentere egen status flere ganger

Hvor oppstår brudd i informasjonsflyt eller ansvar?

Brudd i informasjonsflyt og ansvar oppstår særlig:

  • når unge går videre til arbeid, høyere utdanning eller oppfølgingstjenester
  • når ulike aktører har behov for samme informasjon, men til ulike formål
  • når det er uklart hvem som har ansvar for å gjøre informasjon tilgjengelig
  • når systemer og arbeidsprosesser ikke støtter gjenbruk av eksisterende data

Hvem er de primære aktørene som berøres?

Sluttbrukere

  • Unge som avslutter eller er i ferd med å avslutte videregående opplæring
  • Foresatte (der det er relevant)

Ansatte i tjenestene

  • Ansatte i grunnskolen
  • Ansatte i videregående skole
  • Rådgivere og veiledere
  • Ansatte i tjenester som arbeider med oppfølging av unge etter videregående opplæring

Fagsystemleverandører

  • Leverandører av skoleadministrative systemer og systemer for dokumentasjon av resultater og kompetanse

Premissgivere

Direktorater og departement som setter rammer for regelverk, ansvar, databruk og rapportering knyttet til resultater fra videregående opplæring og videre bruk av disse i overgang til utdanning, arbeid eller oppfølging.

Direktorater (faglige og operasjonelle premissgivere)

  • Utdanningsdirektoratet
    Fagdirektorat for videregående opplæring. Setter føringer for vurdering, dokumentasjon av kompetanse, rapportering og bruk av utdanningsdata, samt sentrale begreper knyttet til resultater og fullføring.
  • Digitaliseringsdirektoratet
    Tverrsektoriell premissgiver for digital samhandling, datadeling, arkitektur og sammenhengende tjenester. Relevante føringer for gjenbruk og tilgjengeliggjøring av data på tvers av sektorer.
  • SIKT
    Ansvar for utdannings- og kompetanseregister, for langtids forvaltning, tilgang og deling av resultater fra utdanning. Dette inkluderer videregående utdanning (der hjemmel allerede er på plass)
  • Bufdir (mindre relevant?)
    Premissgiver for helhetlig oppfølging av barn og unge, særlig i grenseflater der resultatinformasjon kan inngå i videre oppfølging av unge i sårbare situasjoner.
  • Helsedirektoratet (mindre relevant)
    Premissgiver for regelverk og praksis knyttet til helse, samhandling og bruk av informasjon i oppfølging av unge etter videregående opplæring.

Departementer (politiske og styringsmessige premissgivere)

  • Kunnskapsdepartementet
    Overordnet ansvar for utdanningssektoren, inkludert rammer for videregående opplæring, dokumentasjon av resultater og styringssignaler til underliggende etater.
  • Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
    Overordnet ansvar for digitalisering, datadeling og tverrsektorielle initiativ, med betydning for gjenbruk og tilgjengeliggjøring av utdanningsdata.
  • Barne- og familiedepartementet (mindre relevant)
    Premissgiver for politikk knyttet til barn, unge og familier, særlig der resultatinformasjon inngår i tverrsektoriell oppfølging.

Hva er konsekvensene for aktørene av dagens situasjon?

For unge

  • Manglende oversikt over egen status og kompetanse
  • Behov for å dokumentere eller forklare egen situasjon flere ganger
  • Risiko for forsinket eller mangelfull veiledning og oppfølging

For ansatte i tjenestene

  • Merarbeid knyttet til manuell innhenting og kontroll av informasjon
  • Usikkerhet i beslutningsgrunnlag for veiledning og oppfølging
  • Risiko for feil eller misforståelser knyttet til resultater og kompetanse

For organisasjonene

  • Ineffektiv bruk av tid og ressurser
  • Manglende utnyttelse av informasjon som allerede finnes
  • Redusert kvalitet og konsistens i datagrunnlaget

Aktører som bør delta i gjennomføring av pilot

Aktører som bør delta i gjennomføring av pilot, er aktører som leverer tjenester, bruker resultatinformasjon i praksis, eller som må endre arbeidsprosesser og samhandling for at sammenhengende tjenester skal bli en realitet.

Tjenesteleverandører

  • Fylkeskommuner
    Ansvar for videregående opplæring, dokumentasjon av resultater, vitnemål og oppfølging av elever i sluttfasen av utdanningsløpet. Sentrale aktører i tilgjengeliggjøring av resultatinformasjon.
  • Kommuner
    Bruker resultatinformasjon i videre oppfølging av unge, blant annet i overgang til arbeid, kvalifisering eller andre kommunale tjenester.

Samordnende og støttende aktører

  • KS
    Interesseorganisasjon for kommunesektoren og viktig brobygger mellom statlige initiativ og lokal gjennomføring.
  • KS Digital
    Operativ aktør for felles kommunale digitale løsninger og samhandling, med viktig rolle i å sikre gjennomførbarhet og gjenbruk i kommunesektoren.
  • Sikt
    Leverer og forvalter fellestjenester i utdanningssektoren, særlig relevant i grenseflater mot videre utdanning og bruk av resultatinformasjon. Ansvar for nasjonale registre for utdanning og kompetanse (resultater fra utdanning)
  • SSB
    Bruker utdanningsdata til statistikk, analyse og innsikt, og bidrar med perspektiver på gjenbruk og kvalitet i data.

Fagsystemleverandører

  • Leverandører av skoleadministrative systemer, vitnemåls- og kompetansedokumentasjonsløsninger
  • Viktige aktører for å forstå tekniske forutsetninger, begrensninger og muligheter for tilgjengeliggjøring og gjenbruk av resultatinformasjon

Hvordan berøres aktørene av dagens situasjon, og hva er eventuelle konsekvenser?

Konsekvensene merkes både på individnivå og systemnivå. Unge kan oppleve usikkerhet og brudd i overgangen videre, ansatte må bruke tid på å kompensere for manglende sammenheng, og organisasjonene får redusert effekt av tiltak og tjenester som er avhengige av korrekt og tilgjengelig informasjon.

Utfordringene handler i liten grad om manglende vilje eller innsats, men om strukturelle barrierer knyttet til fragmenterte systemer, uklare informasjonsgrenser og manglende felles rammer for tilgjengeliggjøring og gjenbruk av resultatinformasjon.

Hvordan kan en ønskesituasjon (drømmereise) se ut?

I en ønsket situasjon har unge enkel tilgang til oversiktlig og forståelig informasjon om egne resultater og kompetanse. Relevante aktører har tilgang til den informasjonen de trenger for å gi god veiledning og oppfølging, uten unødvendig manuelt arbeid.

Ansatte opplever bedre sammenheng mellom tjenester og et tydeligere ansvar for informasjonsflyt. Informasjon gjenbrukes der det er hensiktsmessig, og bidrar til mer forutsigbare overganger for unge i en viktig fase av livsløpet.

Det er gjort følgende innsiktsarbeid

Caset bygger på erfaringer fra kommuner, fylkeskommuner og statlige aktører som arbeider med overganger for unge etter videregående opplæring, samt tidligere innsikt knyttet til sammenhengende tjenester og datadeling i utdanningssektoren.

Hvilke av prosjektets målsetninger mener vi at caset berører?

Caset berører særlig følgende målsetninger:

  • Mer sammenhengende tjenester for unge i overgang mellom utdanning, arbeid og oppfølging
  • Bedre informasjonsflyt og tydeligere ansvar på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer
  • Et bedre utgangspunkt for utvikling av felles begreper og informasjonsmodeller
  • Læring og erfaringer som kan overføres til andre caser og sektorer